Blog

  • Herman Due’s strektekninger

    Over resepsjonen hang det 3 små bilder signert H.Due. Det er de tre øverste som hang over disken. Disse hadde Herman Due tegnet under sine opphold hos oss. Alle disse tegningene er nå i så dårlig forfatning at de er tatt ned og lagt på lager. Heldigvis er de digitalisert kan fremvises for allmenheten.

    Tegningene ble produsert i tidsrommet 1977-1980.

    Den fjerde tegningen er funnet i etterkant og digitalisert senere,

    Den første tegningen viser Svartfjell, Buhaugen, Dahla-hytta og deler av det som nå er ridebane. Denne tegningen er fra 1979. Den er trolig tegnet fra peisestuen. Dette var før Storhytta ble bygget.

    Tegning 2 viser aktiviteter på Søre Fiskeløysa, De gamle portstolpene, med et kjerrehjul på utsiden. Ferist var ikke bygd enda. Gjerdet gikk mye lengre opp så det synes ikke. Det er antydning til ridesti/strandsti. Bare et fåtall av hytter, og de er ikke veldig store langs vannet. Huset vi ser i forkant er pumpehuset, det står der fortsatt. Naust og kiosk har kommet til i etterkant. Kanoer begynte Venabu med på slutten av 1970-tallet så denne illustrasjonen var virkelig “up to date”

    Av farfar og farmor, Arvid og Birgit Tvete, var Tuntreet fredet, det er det eneste treet som står murt opp, og det var strengt forbudt og klatre i dette treet. Det var fritt fram å klatre i alle trær, bare ikke dette.

    Da tegningene ble digitalisert i forbindelse med 75-års jubileet i 2022, så fant vi et laminert brev på baksiden. Bilde under.

    I dette brevet stod det en del interessante opplysninger. Han begynner med “Alt er forgjengelig” og henviser til at treet ikke er evigvarende, Han håper videre at han kan få malt treet en dag, gjerne en vinterdag med dompapper.

    Men avslutningen var den som overrasket, den henviser til “Nordlys over Venabygd”. Bildet var ikke klart (enda i 1977), men det var underveis og håpet om at Tuntrebildet kunne være et plaster på såret enn så lenge var da til stede. Vi tok hjertelig imot.

    Idag er de øverste greinene av tuntreet fjernet, da de begynte å vokse seg så lange at de ville ødelegge taket. I stedet er det plassert et fuglehus i treet, og Herman Dues ønske om dompapper og andre fugler og smådyr er høyst til stede.

    Den fjerde tegningen som dukket opp i etterkant er denne. Tegnet i 1979. Det er ukjent hvor dette er. Mulig det er et sted ved Veslefjell eller på Buhaugen.

  • Bekk i skogen

    Bekk i skogen

    Skogsbilde med sildrende bekk. Dette kan muligens være Stubbrudbekken som renner forbi Temorka i Sødorp.

    Stixrud og familie oppholdt seg her under 2.verdenskrig. Flere bilder ble malt fra området og det er ikke usannsynlig at det er fra et sted i nærheten.

  • Vintersol over Maridalsveien

    Vintersol over Maridalsveien

    Stixrud i kjent stil, der han malte bymotiv. Han vokste opp i Oslo.

    Maridalsveien er en 11 km lang vei i Oslo. Opprinnelig en vei som forbandt Maridalen og Maridalsvannet med hovedstaden. I 1859 var veien bygrense, og etter 1878 var også østsiden av veien innlemmet i byen.

    I dag går over 6 km av veien i bymessige strøk.

    På bildet ser typiske bygninger vi finner langs veien. Det finnes fortsatt bygninger fra både 1700-tallet, 1800-tallet og helt opp til moderne tid langs veien.

  • Longyearbyen

    Longyearbyen

    Bildet er fra Kiellands opphold på Svalbard.

    Longyearelva renner midt i bildet, og Longyearbreen sees i bakgrunnen.Sverdruphammeren (481moh) er til venstre og Sukkertoppen (424moh) ruver til høyre.

    Helt bakerst sees Teltberget med sine 1032 moh.

  • Tøyvask

    Tøyvask

    Noe så enkelt og dagligdags som tøyvask.

    Det er litt hvite flekker, litt gule, litt røde, litt blå, altså en gjennomsnittlig tøyvask som henger til tørk i et norsk hjem på 60-tallet.

    Du ser de hvite dukene/håndklærene, antydning til noen bukser, noen blå gensre og det var en rimelig typisk norsk husholdning.

  • Rondane med Atnasjøen

    Rondane med Atnasjøen

    Bildet er malt fra småveiene opp i skogen der det nå er blitt hyttefelt, i Atnasjølia, mellom Atnabrua og Sjølisætra.

    Den gulgrønne flekken vi ser til høyre er Nesset gård.

    I 1879 kjøtpe brødrene Cato og Fredrik Guldberg sør-Nesset for å ha et fiske/jakt-sted.

    Harald Sohlberg oppholdt seg på Nesset i 1899-1900 for å studere skisser og male “Vinternatt i fjeldene”, bildet var ferdig til verdensutstillingen i 1914.

    Lenge var Sør-Nesset eid av Vitenskapsakademiet og fungerte som et kurssted forskning og vitenskap. Det er nå eid av private.

    Allerede i 1904 ble det av Meterologisk institutt opprettet en nedbørstasjon på Nordre Nesset. (Venabu fikk sin meterologiske stasjon i 1980)

    Foran sees Atnasjøen, den er 8,9 km lang, 80 meter dyp på det dypeste og sjøen ligger midt i Atna elv. Atna elv renner ut i Glomma ved Atnaosen.

    Du ser slettene ved Fagervoll på venstre side. Før brua ved Straumbu kom, så var det båttransport mellom Nesset og Fagervoll som var transportmuligheten for å komme seg inn i fjellene. Herifra er det sti innover mot Bjørnhollia.

    Dalsøkket som skjærer innover til venstre er Musvolldalen, der hvor Bjørnhollia ligger. Og i bakgrunnen ser vi Rondeslottet, Vinjeronden og Rondvasshøgda. Helt først ligger Veslesvulten (1579moh.) og ruver.

  • Høst

    Høst

    Høstmotiv med meandersvinger på elva. Dette oppstår når det er større vannføring i ytterkant enn innerkant og dermed får du typiske S-former på elva. Dette oppstår der det har vært istid for 10 000 år siden. Avsetningene er næringsrik jord og derfor er det ofte jordbruk i nærheten av disse elvene.

    På bildet er det også løvskog og det er godt mulig dette er fra Telemark.

  • Sol og Vår

    Sol og Vår

    Bildet har både et grønnskjær og et blåskjær i vannet. Bildet er altså malt sør for Otta. Det er malt med korte sterke streker, Bladverket på høyre side er fremhevet og gjør at du får en naturlig 3D funksjon i bildet.

    Det grønnet vannet kommer av glasiale og fluviale prosesser.

    Fenomenet med glasiale prosesser kan best sees på Otta der Otta-elva og Lågen møtes. Otta-elva er grønn, mens Lågen er blå. Dette pga bre og ispartikler fra fjellene.

    Det samme har du i Jotunheimen/Besseggen der Gjende er grønn, mens Bessvatnet er blå.

  • Bøverdalen lys høstdag

    Bøverdalen lys høstdag

    Mark og lyng en lys høstdag i Bøverdalen.

    Typiske høstfarger går igjen som rødt, gult og brunt.

    Bildet er også titulert “Til Eli”, dette var Eli (Hartmann) Mæhle som Ola Mæhle ble gift med i 1932. Eli Mæhle døde i 1994.

  • Vaage

    Vaage

    Sannsynligvis Kvarberg i Vågå (Nordherad) . I bakgrunnen sees toppene i Jotunheimen, med Heimdalshøe og Besshøe.

    De to blå små toppene i forgrunnen er Strondsæterhøe, Kjuklingkøe og Bringshøe

  • Fjellvann

    Fjellvann

    Lite fjellvann med snødekte fjell i bakgrunnen.

    Typisk nord-norsk landskap, uten at stedsnavn kan fastsettes.

    Det er også totalt 3 bygninger med på bildet. Ett står med kortveggen i bildet, og to hus har langveggen sentrert i bildet, Alle husene har gråskimrede tak.

  • Mot Gausdal

    Mot Gausdal

    Et enkelt motiv malt ved Hovemoen et sted. Innsnevnringen av Mjøsa, der Lågendeltaet begynner, og skardet opp mot Gausdal sees tydelig i bildet bak trekvistene.

    Bak i bildet sees høgdene ved Jørstadmoen/Vingrom til venstre og oppover mot Fåberg.

    Sola er strategisk plassert i midten, så dette er midt på dagen, vi ser at sola gir gjenskinn i Lågen og sanda som finnes i i deltaet.

    Det er på våren for det har såvidt kommet noen knopper på trærne, det er like før bjerka spretter. Trolig like etter påske eller begynnelsen av mai.

  • Gårdstun

    Gårdstun

    Gårdstun med i alle fall 5 bygninger.

    Stabburet er fremtredene, godt plassert midt i svingen. Dette viser hvor stor utnyttelsesgrad det var i tidligere tider.

    Det er også antydning til inntun og uttun, som er typisk for mellomstore/større gårder i Nord-Gudbrandsdalen.

    Dette kan godt være på oppover Ottadalen, Sjodalen, eller mot Skåbu.

  • Skogsinteriør

    Skogsinteriør

    Typisk bilde fra Stenstadvold. Han var god til å skildre naturen og skogen.

    Vi ser løvtrær som er iferd med å miste bladene og en bakke i bakgrunnen. Bakken i bakgrunnen skaper en litt mer 3-dimensjonal effekt og gjør at man har lyst til å bli med “på tur” inn skogen.

  • Fra Nordland

    Fra Nordland

    Fjell i Nordland, muligens Oksskolten (1916moh.)

    I forgrunnen er det et steingjerde. Bruken av steingjerder har vært brukt gjennom alle tider både på de britiske øyer og i Skandinavia for å avgrense eiendom og holde husdyr på plass. I 1860 kom det en egen lov som fastsatte hvem som hadde ansvar for gjerdet. I 1902 ble denne innskjerpet, og i 1962 kom Grannegrjerdelova som vedtok at gjerdet skulle stå på eiendomsgrenselinja.

    Bildet er malt på høsten da det er typise brune og grå farger som fremheves.

  • Vinter ved kysten

    Vinter ved kysten

    Kystlandskap der bryggen er dominerede i bildet.

    Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.

    Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.

  • Høyfjellslandskap

    Høyfjellslandskap

    En setervei på venstre side, som leder fram til to hus.

    Blekastad var født i Østre Gausdal og vi ser her den skarpe konturen til Skeikampen (1124 moh). med veldig bratt fjellside i vestlig retning, deretter Prestkampen (1244 moh)og så Gråkampen (1212 moh)

    Bilde er malt fra nord.

    Skeikampen alpinsenter ble bygget ut på 1950-tallet. Fra 2013 tok Thon hotels over hotelldriften i området.

  • Høst ved elva

    Høst ved elva

    Bildet viser et høydedrag i bakgrunnen, en åskam og en innsjø.

    Helt foran er det brun muddergrunn, noe som tyder på at innsjøen ikke er helt ren.

    Et “skudd i blinde” om hvor dette er malt er et sted i nordre del av Italia. Bakgrunnen har noen få snøflekker, og det kan være malt rundt Torino eller i Piermonte.

  • Gate med mennesker

    Gate med mennesker

    Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.

    Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.

    Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.

    Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.

  • Gårdsarbeidere i måneskinn

    Gårdsarbeidere i måneskinn

    Fries-Schwensen kjøpte Røed HerregårdJeløya og var en anerkjent mann i bybildet i Moss og “Jeløen” som det står i byhistorien til Moss.

    Bildet viser fire gårdsarbeidere med ljå som jobbet hos ham en sen sommerkveld under fullmånen. Månen speiler seg i havgapet i Skagerrak.

    I bakgrunnen, i lyset av månen er det en rød bygninng, sannsynligvis en låve. Muligens låven på Røed Herregård.

    Området ved Røed er idag en del av Sønde Jeløy landskapsvernområde. Det er nettopp herregårdsområdene rundt Røed og Alby gård: der Galleri F15 ligger, som var grunnlaget for opprettelsen av landskapsvernsområdet.

  • Rondane

    Rondane

    Bildet viser “midtpartiet” i Rondane, med Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Vinkelen dette bildet er malt fra er er høyst sannsynlig fra Bjørnhollia eller i de områdene rundt der.

  • Gard med geit

    Gard med geit

    Dette er fra øvre delen av Gudbrandsdalen, trolig Vågå eller Lalm.

    Geita står og gresser på utsiden av stabburet. Storgardene i Gudbrandsdalen var delt inn i inntun og uttun. Inntunet var for mennesker, uttunet for dyrene.

    Nedre Bjørnstad, som idag står på Maihaugen er på totalt 27 bygninger. Denne ble flyttet fra Lalm i perioden 1908-1913 og det er nok en tilsvarende gård Løkke her har malt.

    En annen storgård som har kommet til Maihaugen er Øygarden fra Skjåk, den er “bare” 19 hus, og samme modell; med inntun og uttun. Her finner du også sommerstue og vinterstue. Forskjellen var størrelsen på huset, så oppvarming ble mer effektivt og gikk fortere.

  • Vinter dalside

    Vinter dalside

    Du ser to bygg på litt forskjellige høyder. Den fremste har et vindu så det er muligens en hytte/seter. Den bakerste er usikkert hva slags type bygg det er.

    Trærne er godt snødekte og det har kommet endel snø.

    Det har tydeligvis blåst litt siden steinen i forkant ikke er helt tildekket. Himmelen er helt skyfri og klar noe, en typisk god dag i midten av februar eller begynnelsen av mars, når sola begynner å få litt tak men det fortsatt er noen minusgrader.

  • Leirungsdalen

    Leirungsdalen

    Leirungsdalen; der Leirungsåe renner, strekker seg rundt Tjønnholstinden, kommer ut på vestsiden av Knutshøe og ender opp i Gjende i Jotunheimen.

    Nøyaktig hvor hen i Leirungsdalen dette er malt er usikkert.

    Bildet var tatt ut til å være med på verdensutstillingen i Oslo i 1914.

    Et annet bilde som var med ble ferdig i tide og var med på verdensutstillingen er Harald Sohlbergs “Vinternatt i Fjellene”. Det er malt i Sollia og originalen henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

  • Måne over landskap

    Måne over landskap

    Fullmåne over trollsk barskoglandskap. I bakgrunnen er det en sjø så månen kan speile seg.

    Det er også en fjellrekke og vi ser enda en fjellrekke i horisonten.

    Månen påvirker jorden på mange måter.