Lars Tvetes Malerier

Blog

  • Landskap Ulvin

    Landskap Ulvin

    Ulvin er tre gårder som ikke ligger så langt fra Morskogen helt på fylkesgrensa mellom Akershus og Innlandet. på bildet ser vi over på Skreifjellene og Hurdalsskogen.

    Da Morskogen stasjon åpnet ca. 1860 het denne opprinnelig Ulvin stasjon.

    Idag tilbyr Øvre Ulvin gård diskgolf.

    Det er Søndre Ulvin som er besøksgård med rideturer og alpakkaopplevelser.

    Nedre Ulvin har drift av sauer og er i privat eie, og hvordan de pusset opp gården kan leses her.

    Ulvin har vært et sted som har tiltrukket seg flere malere og artister. Bildet nedenfor er hentet fra Nasjonalbibliotekets frie og offisielle billedbaser.

    Det viser maleren Gerhard Munthe med pensel og staffeli idet han maler en av sine mange bilder ved Ulvin. Bildet er fra 1920.

  • Skogsparti med bekkefar

    Skogsparti med bekkefar

    En enkel trebro der det går an å gå over en bekk. Elva slyngrer seg nedover og steinene ligger midt i elva.

    Elver kan føre med seg mye kraft i vårflommen og legge igjen både steiner, grus og andre forekomster.

    Derfor er det viktig å holde elvekanter ryddige så det ikke er fare for mennesker og dyr når uvær og flom slår til.

  • Samtale

    Samtale

    To personer i en passiar ved et gjerde like ved et skogholt. I bakgrunnen sees fjellene og det kan godt tenkes at dette er en skogteig der det er gjerde for å holde andre dyr ute. Bruk av gjerde er formelt nedfelt i Lov om Grannegjerde.

    Ulv, rev og bjørn er alltid noen som er på jakt, og det har historisk vært viktig å holde disse unna gårdene.

    Den ene personen har stokk så det tyder på at alderen har tynget litt.

  • Isbre (Hurrungane)

    Isbre (Hurrungane)

    Nok et bilde fra vestre del av Jotunheimen. Hurrungane har noen av de høyeste toppene samlet så og si på samlebånd.

    Det finnes 24 topper over 2000 meter i området og en av stedene det går an å begynne er Turtatgrø hotel ved Sognefjellsvegen (Rv55)

    Turtagrø ble etablert i 1888 og William Cecil Slingsby begynte flere turer her. Henrik Ibsen har også vært gjest og Edvard Grieg har spilt flere ganger ved hotellet.

  • Hurrungane

    Hurrungane

    Hurrungane er fjellområde mellom Årdal og Luster i Sogn.

    23 av toppene i området er over 2000 meter, og av de mest kjente finner vi Storen, Styggedalstindene og Maradalstindene. I stor grad er Hurrungane avgrenset av Utladalen mot sør og øst.

    Hurrungane ble først beskrevet av Baltazar M. Keilhau, som har blitt viden kjent med Keilhaus topp ved Galdhøpiggen.

  • Nature Morte

    Nature Morte

    Typisk stilleben-maleri. Tittelen Nature Morte (Død natur) sier jo sitt. Vi ser rød og grønn frukt. Muligens epler og plommer på et hvitt fat.

  • Landskap med bygd

    Landskap med bygd

    En liten bygd langs kysten. Umulig å stedfeste. Høyst sannsynlig en vestlands eller sørlandsbygd, da det er grønne sletter, store jorder.

    Det er flere bygninger på bildet og flere jorder som tyder på et levende samfunn.

  • Vinterlandskap

    Vinterlandskap

    Granskog om vinteren malt i 1939. I forkant av skogen antydes det en kjerrevei eller skogsbilvei. Himmelen er grå og overskyet.

    Det er usikkert når i 1939 dette er malt men dette må også kunne tolkes inn i tidens ånd, der 2.verdenskrig utbrøt i begynnelsen av september og det ble dystre tider i lang tid.

    Dette er en dag som typisk kalles oppholdsvær.

    De kjappe strekene får også en illusjon av at det er værhardt, vindfullt og kaldt.

  • Vågå mot Lom

    Vågå mot Lom

    Her har Rise fått med seg deler av Ottaelva eller utløpet av Vågåvatnet. I bakgrunnen ser vi Lomseggen-massivet. Høyeste toppen er Storivilen (2068moh) Selve toppen som sees fra Lom sentrum, Fossbergom, kalles Lomseggen og er på 1289moh.

    Her er en turbeskrivelse fra FriFlyt

  • Fra Trabelia

    Fra Trabelia

    Et av flere bilder som Bjarne Rise malte fra Trabelia. I omtalen om Rise er også 2 andre bilder nevnt.

    Dette er på sørvestsiden av Trabelifjellet og det er over mot Kvarvet, og oppover i Søre Lia på Sør-Fron som vi ser på andre siden av Lågen.

  • Setermotiv

    Setermotiv

    Liten seterstul med noen få setre like over tregrensen. Det er utsyn mot snødekte fjell i det fjerne.

    Det er Dovrefjell og i midten ruver Snøhetta som en flat men bred pyramide. Snøhettamassivet består egentlig av fire topper:

    -Stortoppen (2286 moh)

    -Midttoppen (2278 moh)

    -Hettpiggen (22661 moh)

    -Vesttoppen (2253 moh)

    Snøhetta er høyeste fjell i Norge utenom Jotunheimen.

    Det kommer en vei opp fra bygda noe som tyder på at det er drift på setra, og at melkebilen kommer på en regulær basis. Mest sannsynlig har Løkke her malt Hardeggsetrene, som ligger opp på vestsiden av Dovre sentrum, innunder Hardeggkampen. (1154moh)

  • Olstadsætra, Høvringen

    Olstadsætra, Høvringen

    Olstadsætra er en av de aller innerste setrene på Høvringen. På det meste var det over 30 setre i aktiv drift i området. På bildet sees Haukberget fremst (1198moh) og Formokampen (1428moh. ) helt bakerst. Dette er bekreftet av Pål Erik Skaugen på Smuksjøseter fjellstue.

    Høvringen Høyfjellshotell har en nettside med turer ved Høvringen, der begge disse to toppene inngår som turforslag.

  • Holteseter mot Rondane

    Holteseter mot Rondane

    Utsikt mot Rondane fra nedre deler av Trabelifjellet, høyst sannsynlig Lundtjønn. Vi ser fjellbjørka har mistet løvet, og det er blitt oransjebrunt i fjellet. Det er like før snøen gjør sitt inntog slik det allerede har gjort på fjelltoppene.

    Av fjelltopper ser vi Storesmeden (2016 moh.) og Veslesmeden (2015moh) i midten. “Sandbøtta”med de to toppene, Rondeslottet (2178 moh) og Vinjeronden (2044moh).

  • Landevei på høsten

    Landevei på høsten

    Et lite kunstverk med høstgule bjørketrær langs en grusvei, Rundt svingen antyder vi en gråaktig bygning.

    Bjørka finnes i over 30 varianter, men det er fire varianter som er dominerende i Norge. Hengebjørk (opptil 30 meter, og med doble sagtannede blader), vanlig bjørk (opptil 10-20 meter høye), fjellbjørk, og dvergbjørk.

    Fjellbjørka etablerer seg på fjellet og blir inntil 8 meter høy. Fjellbjørka finnes også på Island og Grønland. Det er en gammel vits fra Island som er slik: “Hva gjør du om du går deg vill i skogen ?? Da reiser du deg opp.” Det sier litt om hvor store trærne har vært opp gjennom tidene på Island.

    Dvergbjørka er eneste observerte tre på Svalbard og blir opptil 1 meter høy.

  • Fjordlandskap

    Fjordlandskap

    Bildet er malt på en lett overskyet dag. Hvilken fjord dette er er umulig å stedfeste. Bratte kanter på sidene tyder i alle fall på at isen under istiden har bidratt til å forme landskapet. I fjellet i bakgrunnen er det også mulig å se skurestriper. Dette er et sikkert tegn på at isen har vært med å forme landskapet.

    Helt ytterst ved fjorden er det etablert et lite bruk med hus, der det er to mindre bygninger. I hovedhuset siver det ut røyk fra pipa, så det bor tydeligvis folk der. På den andre siden av fjorden er det antydning til to bygg, eller steinbrudd; litt oppi skogen.

    Det som kanskje er mest sannsynlig er seter er noe lignende for å spe på inntekten til gårdsbruket. Da er en mulighet at de rodde over vannet, og fikk en liten bi-inntekt.

    Det er malt i en tid der hest og kjerre var hovedframkomstmiddel og veistandanden var mye lavere enn nå.

  • Gjendin, fra Storaadalen

    Gjendin, fra Storaadalen

    Malt i østenden av Gjende. Den blågrønne fargen i Gjende tyder på at dette er om sommeren. Gjendebu ligger rett i enden av vatnet og er ikke synlig på bildet. Gjendebu var DNTs første hytte og ble etablert allerede i 1871.

    Toppen med snø på midt i bildet er Besshøe (2257 moh).

    Besseggen (1604-1743 moh) er her malt bare med noen snøflekker på.

    Østenden av Gjende, har grodd igjen i tidens løp, og de markante fingrene som Sem har malt her er blitt til en rund bue.

  • Stabburet på Lye

    Stabburet på Lye

    Lye var et husmannsbruk på Ulberg på Kjønnås.

    Her bodde familien Løkke når de var i Ringebu.

    Stedet er fortsatt i familien eie.

    Stabbur er noe som finnes på alle bruk. Det finnes over hele Norge, men utformingen varierer. Enkelte steder er andre etasje større enn første. Fellesnevner er at stabburet står på stolper eller stein ca 1-1,5 meter over bakken. Poenget var å unngå gnagere som mus og rotter.

    Stabburet var primært for lagre mat som rakfisk og statussymbolet spekeskinka. På taket av stabburet kunne klokka henge, som klang når det var middagstid og kalte inn folk fra de omkringliggende jordene.

    Det var husfruen på gården som regjerte over stabbursnøkkelen. Forskjellen på stabbur og loft er at loft hadde trapp opp utvending og loftene ble brukt til overnatting av gjester, primært på storgårder.

  • Hytte i dalføre

    Hytte i dalføre

    Liten hytte ved en buldrene elv. I vårt område er det mange elver som “buldrer” på denne måten, og da oppstår også muligheten for rafting. Sjoa er en av Norges beste raftingelver, den er en sideelv til Gudbrandsdalslågen.

    Det finnes flere leverandører av raftingtjenester i Sjoa. Det er en opplevelse for livet.

    Bildet kan være fra også være fra Ottadalen eller Bøverdalen.

  • Høyanger

    Høyanger

    Høyanger er kommunesentrum og i Høyanger kommune. Kommunen er særlig kjent for aluminium– og bildelsproduksjon. Det var en større omstilling i perioden 2000-2007 i aluminiumsproduksjonen som har ført til befolkningsnedgang og litt flere arbeidsløse. Aker Solutions ASA er en underleverandør og driver industielt vedlikehold for Hydro.

    Stordal kraftverk ligger i kommunen, dette er eid av Eviny (tidl BKK). Høyanger er den 10 største kraftproduserende kommunen i Vestland.

  • I fjellheimen, skigard

    I fjellheimen, skigard

    Setertun med skigard. Dette kan være hvor som helst i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Valdres eller Trøndelag.

    Skigarder har vært satt opp i flere hundre år. De tidligste stammer trolig fra steinalderen. Poenget var i hovedsak å skille mennesker fra dyr. I historisk tid ble vidjeband brukt til å holde stokkene sammen og det var den spisse enden som ble stukket i jorda.

    I modere tid brukes saktevoksende gran, samt å tjærebre stokkene. Det “jukses” også ved å bruke ståltråd.

    Stanley Jacobsen er blitt kjent med sin vise “Skigardsvise” der han synger: “Ein skigard kan ikkje vara evig veit du”. Denne visa ble først fremført på Uka i Ås der Jacobsen var student. Den slo så godt an at den ble utgitt på plate. Moralen i visa er at det er så mange fordommer og stengsler i samfunnet, og skigarden er der for å klives over om du vil (og tør).

    Hele siste verset er slik:

    Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har
    ein ting ein gjerne vil stengja ute,
    ein ting ein ikkja syna vil einkvar.
    Men desse stengsler treng ikkje vara,
    ein skigard kan du kliva om du vil!
    Ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig. (Kilde Musixmatch)

  • Fra Mysusæter

    Fra Mysusæter

    Bildet er malt på toppen av Ranglarhøe (1129moh) på Mysusæter. Dette er en lett topp å gå på fra Mysusæter og gir flott utsyn i alle retninger. et er en tur på ca 6 kilometer i lett terreng.

    Løkke har valgt å male i vestlig retning mot Jotunheimen.

    Foran de snødekte toppene i Jotunheimen ser vi Uldalen og Formokampen.

  • Gjendeveggen

    Gjendeveggen

    Gjendeveggen er et “lokalt” navn på Besseggen.

    De som også har lest eller sett Peer Gynt, har også hørt dette sitert

    Vedlagte sitat er hentet fra Joh. Hertzbergs utgave (1940) funnet i Nasjonalbibliotekets arkiver.

    Rett før dette sitatet nevner Peer Gynt at han møter reinen “vest for Gjendin” Rett vest for innsjøen Gjende ruver Besseggen, så Ibsen har alt riktig plassert. Ibsen vandret gjennom Gudbrandsdalen i 1862, ble utgitt 1867, og hadde urpremiere i 1872.

  • Elv Vinter

    Elv Vinter

    Dette kan være hvor som helst.

    Løkke har flere malerier fra Våla/Lågen , men den elva er bredere så det utelukkes.

    Derimot er det mer sannsynlig at dette er et sted langs Mya eller Friska. Det er fjellbjørk langs elva og det bidrar ytterligere til at en av de to store elvene på Venabygdsfjellet er motiv i dette bildet.

    Begge elvene er såpass smale at de går an å vade flere steder.

  • Fjellandskap

    Fjellandskap

    Fjelltopper og fjorder, muligens Vesterålen eller Lofoten.

    Bratte topper tilsier at det er ytterst i havet, og at det er skapt over kort tid, ikke at isen har ligget og skuret og gnisset på de i lang tid som er typisk for toppene f.eks i Rondane.

  • Flatasælet, Trabelia

    Flatasælet, Trabelia

    Bygningene ligger langs Rauhaugvegen og Løkke har enten stått ute på jordet eller langs vegen og malt dette bildet.

    Dette er nok et eksempel på hvordan bygningene er praktisk innrettet. Bygningene ytterst på bildet har kortsidene mot nord/sør. Mens de to i midten har kortsider mot øst/vest.

    Det er et vindu på bygningen til venstre så det var sannsynligvis selet der folk oppholder seg.

    Den ene bygningen som står øst-vest har to forskjellige tak. Halvparten gress, halvparten blekk, det gir forskjellig temeratur og bedre oppbevaring av mat som f.eks høy til dyrene.

    Trestaurene som står inntil stallen/låven brukes til høyonna, og for å hesje.

    Det er bare deler av bygningsmassen som står idag.

    I bakgrunnen sees Rauhaugen, og oppover mot Trabelifjellet.